The Wunderkind

Som mennesker er vi veldig opptatte av våre egne liv og alle bekymringene i det, men nok er nok. Vi hisser oss opp over små ting, misforståelser herjer i hverdagen mens dødstornadoer flater ut byer, ektefeller prøver å drepe sine koner, kvinner blir voldtatt landet rundt, Al-Qaida sender trusler veggimellom og 211 lik er funnet i 65 massegraver i Afrika. Og det mine medborgere tenker på er : “jeg gurer meg til tentamen på tirsdag”, “oh, jeg må spare penger til alkohol” og “vi lager unødvendige diskusjoner over misforståelser da, fordi det betyr virkelig noe….”

Ja, vi er bortsjemte. Det har jo ikke skjedd oss noe, enda. Men hvem gav oss fullstendig rett til å bare ignorere alt som skjer i verden, og heller konsentrere oss om å blåse opp misforståelser slik at vi kan lage en livsviktig debatt av det? Har vi bare blitt slik fordi vi har alt for mye velstand? Eller har vi blitt slik fordi vi rett og slett ikke vet bedre? Hva betyr virkelig noe, en helg på fylla eller om du overlever 2007?

Her om dagen leste jeg at de fleste menn mener at det er delvis eller helt kvinnenes feil at de blir voldtatt. Ja, fordi vi jenter vet akkurat hva guttente tenker og hvordan de har planlagt å handle fordi vi ikke går pakket på med vinterklær en varm juni dag. Men det vi faktisk vet, er alle ikke gjennomtenkte og dyriske handlingene som enkelte mennesker gjennomfører. Det er ikke vår skyld at enkelte ikke klarer å kontrolere seg. Altså, har vi vikrkelig ikke kommet lenger? Har folk virkelig ikke forandret seg? Vi lever i 2007 og ja, det finnest tydeligvis fnugg av diskriminering den dag i dag. Det sjokkerer meg at vi virkelig ikke har kommet lengere på det emnet. Er vi fortsatt like trangsynte og liker å legge skylden på alle andre enn oss selv?

Forrige uke skjedde det et dobbeltdrap i Overhalla, ikke langt unna her jeg bor. Det var sjokkerende, stort og veldig veldig oppsiktsvekkende akkurat der og da. Dagen etter kunne vi ikke snakke om annet enn hvor fulle vi var natt til 1. og hvem som gjorde hva. Og ikke minst, spøker om flere drap, idiotiske påfunn som å ringe rundt til folk og si ”jeg ble skutt i foten av morderen i Overhalla” sirklet rundt. Det er på en måte glemt nå. Det rammet nært oss, men tydeligvis ikke nært nok. Det er tydeligvis ikke så nøye. Det har jo ingenting med oss å gjøre? Tror vi.

Diskusjonen i dag har vært baksnakking som ikke har vært baksnakking og en god del misforståelser og feiltolking. Så istedet for å bekymre oss og faktisk diskutere og snakke sammen om hva som foregår i verden, så er våre hoder rettet mot akkurat èn ting: MEG SELV!

Tragisk nok, så vet vi at vi er bortsjemte og vi vet at vi bryr oss for mye om oss selv, men vi gjør ingenting med det. Nettopp fordi ingen andre gjør det. Vi hiver oss bare på bølgene som allerede er der, mot nok til å stå opp for vår egen sak? Det finnes ikke. Så hvorfor skal jeg gidde å snakke om urettferdigheter, elendigheter og død når det er ingen andre gjør det? Alle virker totalt interessert fordi det ikke er drittungersladder fra helgas fyll…

Vi har så sinnsykt mye frihet, og det viktigste vi klarer å finne på å gjøre med den er å handle merkeklær, snakke om kjærester og misforstå alle rundt oss med vilje for å få nok en diskusjon igang, som forøvrig er livsviktig….

Så bortifra at det er krig iverden, terrortrusler hives veggimellom, folk blir drept og voldtatt og klimaet forandres fortsatt, mer ekstremvær, så har vi det flott og jeg har nettopp kjøpt meg nye sko……..

Grow up, get over yourself..