The Wunderkind

Vanligvis når jeg begynner å skrive, er det som regel noe som plager meg. Så jeg lar vær å skrive når jeg har det bra, fordi jeg føler jeg ikke har noe å klage over, eller noe som plager som jeg må sette ord på. Ikke misforstå,selv om jeg har det bra har jeg fremdeles et fjell med følelser jeg kunne satt ord på. Jeg har bare ikke hatt behov for det, fordi det holder å føle de følelsene.

Som du da sikkert skjønner, så har jeg det bra. Jeg har ikke skrevet på lenge, det er ingenting som plager meg akkurat nå, og jeg nyter bare hvert øyeblikk av livet mitt. Enten det er her alene på hybelen min, eller sammen med andre.

Denne følelsen av å ha det bra er herlig, men det fører til skrivesperre. Hva i alle dager skal jeg skrive om nå? Dette må jeg gjøre noe med, fordi å gå å vente på at jeg ikke skal ha det bra, slik at jeg kan skrive igjen blir bare for dumt. Så har du noen tips om hva jeg kan skrive om, kom med dem. Jeg trenger noe å tygge på.

Det er ikke det at jeg ikke blir inspirert av å være glad, være rundt herlige mennesker, og bare ha det skikkelig bra, men de følelsene har det fint med å bare bli følt.