The Wunderkind

Som alle andre hverdager skulle jeg på skolen i dag. jeg stod opp klokken halv ni og snublet bort til pcn og satte på musikk på full guffe, bare sånn for sikkerhetskyld. Akkurat i det jeg holder på å gnu søvnen ut av øynene hører jeg noen løpe nedover gangen. Bank!Bank! “Jenny?! JENNY?!”

Jeg hadde en hysterisk Susanna uten for rommet mitt, trøtt som jeg var spaserte jeg bort til døren. “Jenny, det er en fyr på rommet mitt! jeg aner ikke hvordan han har kommet inn?!”susanna var lettere hysterisk og skjønte visste ikke hvor hun skulle gjøre av seg. blikket hennes var fylt med panikk. Herregud tenkte jeg, det er en vilt fremmed mann på rommet hennes!

“Jenny hva gjør jeg?!” Ja hva gjør man da? Sånn egentlig? Jeg var jo enda ikke våken så jeg sendte henne ned til de som bor under oss. Jeg hørte hun banket febrilskt på døra nede. Ja jeg må innrømme jeg var ganske forvirret og litt redd. Tanken streifet meg om jeg skulle gripe en kniv fra kjøkkenet og liste meg inn på rommet til Susanna bare for å være sikker på at han ikke ville finne på noe tull. Jeg skjønte egentlig ingenting.

De i etasjen under var ikke hjemme, så Susanna kom løpende opp trappa igjen “er den død da?” hun gikk inn på rommet sitt igjen, hun kom like raskt ut igjen “den er den enda! ”

Den tenkte jeg, jaha greit nok at hun kaller den fremmede mannen for den, litt merkelig men ok. Susanna kom trippende bort til meg igjen “jeg skjønner ikke hvordan den har kommet seg inn, men den lever enda. hvordan kan en fugl komme seg inn på rommet liksom…”

En fugl?! Ja jenny en fugl ikke en fyr! “Å ja en fugl?! jeg trodde du sa fyr jeg, kom så skal vi slippe den ut igjen.”

Det var ikke værre enn en liten fugl på størrelse med en knyttneve som hadde kommet seg inn gjennom ventilen. Hvor hysteriet og panikken kom fra aner jeg ikke, men alt for mye action en tidlig mandagsmorgen.