The Wunderkind

Når kjenner vi egentlig hva vi vil ha? Og hvordan kan vi være så sikker, på akkurat hva vi vil ha? Er det ikke mye enklere å plukke ut alt man ikke vil ha? Eller bare la vær å velge i det heletatt, bare trippe rundt og ikke bry seg?

Det er som regel sånn at øynene vil ha mer enn magen, når det gjelder det meste (det betyr ikke at du trenger å tygge på den neste skoen du kjøper, selv om du har hatt lyst på den lenge). La oss si at alt du vil ha er dekt i sjokolade, noe som er kvalmende realistisk men likevel. Alt er dekt i sjokolade, og det er bare for deg å løpe rundt og plukke akkurat det du vil ha, og smake litt på det. Jeg hadde ikke klart å bestemme meg, fordi det er sjokolade og alt er dekt i det. Det finnes ingen annen vei, vi må smake på alt sammen..

Hva som skjuler seg under sjokoladen trenger ikke være like sukkersøtt, eller kanskje det er søtere – personlig liker jeg ikke marsipan. Alt ser fristende ut, dekt i den varme flytende sjokoladen som du VET smelter på tungen og du vil bare ha mer og mer. Men når du tar den første biten, og kjenner den ekle følelsen av fiskebein i munnen og finner fort ut at sjokoladefisk, er faktisk bare vanlig fisk dekt i sjokolade. Det bare så utrolig mye bedre ut på grunn av sjokoladen.

Mye kan se fristende ut og vi vil, nei vi må bare ha en bit. Bare en liten bit, bare smake pittelittegranne. Ikke fordi vi vet vi vil ha det, men fordi vi vil smake litt på det først også kan vi heller bestemme oss for om vi liker det eller ikke i ettertid. Er det slik at i vet alt vi ikke vil ha, men klarer ikke helt å sette fingeren på hva vi vil ha?

Så vi smaker oss frem, men ettersom alt er dekt i sjokolade og du har nå vært igjennom alt annet enn godteri og marsipan begynner man å bli lei. Og ikke minst fortvilet og irritert fordi vi ikke finner akkurat det vi vil ha. Noen ender da opp med å smake på alt, i desperasjon etter å finne det de vil ha (som de for øvrig ikke har peiling på hva er enda). Andre bare gir opp, og gidder ikke smake på mer før de er sikker på at det bak sjokoladen er noe minst like delig som sjokoladen selv. Andre tar en sjanse innimellom gjerne i sammenheng med alkohol, smaker sikkert kjempefint når man egentlig ikke vet hva man roter seg bort i. Det er jo ikke så nøye, bare den ene lille biten..

Når man da har smakt på en del, og enda ikke funnet noe som faller i smak, så er det bare vel å gi opp? For du vet enda ikke hva du vil ha, fordi du aldri har hatt det. Du vet bare et det er noe, noe som mangler. Noe du har veldig lyst på. Så med mindre du bare bestemmer deg for å ta en liten slankekur (kutt ut sjokoladen ), så kan du forsette å smake. Er du heldig er det noen som dekker deg i sjokolade….