The Wunderkind

Hver gang du ser deg i speilet, hva tenker du da? Liker du det du ser, eller leter du etter flere feil hver gang du møter ditt eget blikk? Blir du trist, eller gjør selvtilliten din et lite hopp og du kan rette opp ryggen på ny og holde hode høyt? Tenker du over det øyeblikket hvor du ser deg selv i øynene? I så fall, hva ser du? Ser du sannheten, eller prøver du også å dekke over alt du ikke liker med løgn, slik at du selv slipper å gjøre noe med det?

Er du fornøyd med det blikket du møter? Tror du at du i det hele tatt kan gjøre noe med det, eller bare sukker du tungt igjen og unngår det blikket resten av dagen? Er du kanskje den som ikke tørr å møte ditt eget blikk? Det blikket som vet alt om deg, som vet hva du har gjort, som vet akkurat hvor man bør treffe om man vil knekke deg. Det eneste blikket som dømmer deg mest her i verden, og det blikket som burde elske deg mest. Det blikket som vet akkurat hva som skal til for å få deg til å smile og le igjen, og det eneste blikket som vet hvordan man skal få deg til å gråte de stille tårene i all ensomhet. Blikket som vil aller helst i hele verden at du skal ha det bra, og smile hver gang dere møtes. Det blikket som gråter vekk sminken mens smilet likevel prøver å holde sine glade rammer.

Dette blikket vet alt det de andre blikkene ikke ser, likevel kan det avsløre hvordan du virkelig har det. Dette blikket er deg, deg og dine hemmeligheter. Deg og all kunnskapen det er å vite om deg. Du må ta vare på dette blikket, og husk å stirre rett inn i det hver dag. Vær ærlig når du står der foran speilet og synes synd på deg selv. Se dypt inn i deg selv og tenk nøye etter – hvordan har jeg det egentlig og hva trenger jeg, hva trenger jeg ikke?

Vær forståelsesfull når du møter ditt eget blikk. Ingen klarer å gå med rett rygg hver dag, noen ganger trenger man også litt hjelp til å i det hele tatt gå et par små skritt. Ikke døm deg selv for hardt, du er den verste kritikeren du kommer til å møte, men se på det som er sant, og ikke alt det du vil at skal være sant, men ble aldri oppfylt. Tenk på alle de andre blikkene du møter, som må gjennomgå opptil flere møte med seg selv om dagen, og forestill deg hvordan de opplever det. Kanskje det er noen som sliter mer enn det du gjør, og har færre å falle tilbake på? Kanskje de også har det mye bedre, og du kan lære noe av deres forståelse?

Du trenger ikke like alt med deg selv når du ser deg selv i speilet, men vit dette: det er en del mennesker i livet ditt som liker deg for akkurat den du er, og som verdsetter akkurat den du er. Du trenger ikke se ut som en modell, eller være den mest sympatiske engelen på jord. Du trenger ikke være det allmennheten definerer som perfekt. For et lite eksepsjonelt utvalg av mennesker så er du perfekt. Du er fullkommen, og du er deg selv. Hvis ikke du klarer å se dette neste gang du ser deg selv i speilet, så prøv i det minste å omfavne de rundt deg som da virkelig ser deg for den du er og vær takknemlig for det. Vi trenger alle noen å støtte oss til. Vi trenger alle en klem i ny og ne. Vi trenger alle å ta en grundig titt i speilet, og bare se deg selv for akkurat det du er.

Jeg håper du kan stille deg på samme linje som meg og se hvor fantastisk du virkelig er.

Takk.

Jeg elsker deg.